En levende by

- Nå må vi realisere de vedtatte planene slik at Bjørvika ikke legges brakk på grunn av privat synsing på brevpapir med riksvåpen, skriver Stian Berger Røsland i denne kronikken.

Av Stian Berger Røsland

For over ti år siden gikk Oslo Høyre til valg på visjonen om Fjordbyen. Fjordbyen vant tilslutning og ble etter hvert vedtatt av Oslo bystyre som styrende for utviklingen. Fjordbyvisjonen utgjør fortsatt et kraftfullt grunnlag for arbeidet med å kunne gi byens innbyggere og besøkende tilgang til fjorden. Store motorveianlegg, containere og havnefunksjoner blokkerte omtrent hele kystlinjen fra Bygdøy til Ormsund.

Fremover vil hver enkelt av oss i stadig større grad, på samme måte som på Aker Brygge og Tjuvholmen, kunne vandre og oppholde oss sammen med barn, barnebarn eller venner langs fjorden.

Ren Oslofjord.

Om få år er det tilrettelagt for å kunne stikke bena i vannet på flere steder, for eksempel sør for Operaen, ytterst på Sørengutstikkeren og på Tjuvholmen blir det folkebad med muligheter for å bade i en ren Oslofjord.

Bjørvika er et kjerneområde for utviklingen av Fjordbyen og debatteres høyt og kraftfullt. Debatten går fremdeles, seks år etter reguleringsplanen ble stadfestet av Miljøverndepartementet. Reguleringsplanen ble vedtatt eller omfattende høringsrunder, diskusjoner med vernemyndigheter og brede politiske prosesser.

To debatter.

I realiteten foregår det nå to debatter. Den ene startet den nye Riksantikvaren i forbindelse med sin tiltredelse med sitt utspill om det etter hans syn bygges for mye i Bjørvika. Et syn hans forgjenger for øvrig ikke hadde da saken ble behandlet.

Den andre diskusjonen dreier seg om man synes Lambda-konseptet for det nye Munch-museet er stygt eller pent, for høyt, for lite tilpasset Operaen eller sperrer for siktlinjer.

Riksantikvar Jørn Holme har dessuten invitert til en slags kombinasjon av de to debattene hvis jeg har forstått ham rett. Han er i utgangspunktet mot det nye Munch-museet, men kan bli for dersom det bygges mindre i resten av Bjørvika. Alternativt, hvis ikke det bygges mindre i resten av Bjørvika vil han motsette seg det nye Munch-museet.

Privat synsing.

Jeg har i og for seg hørt vernemyndigheter argumentere mer prinsipielt enn som så i andre sammenhenger, men en pragmatisk tilnærming skader sjelden. Så lenge det ikke går over i privat synsing på brevpapir med riksvåpen.

Jeg vil utvikle Bjørvika til en fremtidsrettet, moderne, klimavennlig og kulturell bydel i Oslo. Klimautfordringen er vår viktigste utfordring de nærmeste tiår. Prognoser viser at Oslo vil vokse med ca. 200000 innbyggere på 20 år. Fjordbyen, med ca. 20000 arbeidsplasser, 10000 innbyggere og eksepsjonelt god kollektivtilknytning, vil være et viktig virkemiddel for å gjøre byen enda mer klimavennlig.

Knutepunkt.

Utbyggingen tilsvarer et byområde på størrelse med Lillehammer by. Beboerne i Fjordbyen vil generere langt mindre biltrafikk enn tilsvarende antall beboere nær sagt et hvilket som helst annet sted i Norge. I tillegg vil smarte og moderne løsninger sterkt redusere behov for klimautslipp. For eksempel vil hele Bjørvika varmes og kjøles med et varmepumpeanlegg basert på sjøvann. Bjørvika er midt i Norges største knutepunkt. Det vil være å gå baklengs inn i fremtiden ikke å utnytte et slikt knutepunkt.

Syv allmenninger.

Bjørvika skal utvikles som et bymessig byområde med en utnyttelse omtrent tilsvarende Grünerløkka. Utnyttelsen er dramatisk lavere enn for eksempel Aker Brygge eller enda mer Tjuvholmen. 40 prosent av hele Bjørvikaområdet skal bli havnepromenader, plasser, parker og allmenninger.

Det skal utvikles syv ulike allmenningene hvor fotgjengerne kan myldre fra eksisterende by ut til fjorden. Noen vil være mer urbane og befolkede, for eksempel Stasjonsallmenningen over jernbanesporene som nå er under bygging. Det gir bakenforliggende by på Grønland en direkte tilgang til fjorden.

Parkpreg.

Andre, slik som Loallmenningen og Kongsbakken vil få en roligere og mer parkpreget karakter. Fra Middelalderparken vil det være tre store åpne allmenninger og siktlinjer mot Akershus festning fra 33 til 80 meters bredde. Dette representerer selvsagt ingen mur som sperrer Middelalderparken eller noe annet inne. Tvert imot vil dagens store motorveier og havnecontainere i flere etasjer forsvinne, og tilgangen til flotte områder med kafeer, butikker, boliger, havnepromenade og flotte parker og allmenninger binde fjorden sammen med Middelalderparken på en god måte.

Absolutte sentrum.

Jeg mener det er fullt mulig å diskutere utnyttelsen i Bjørvika, men en slik diskusjon kan vanskelig føres med utgangspunkt i at det skal bygges mindre. Dersom byen og bydelen skal fungere må det bygges et visst volum. Vi må bygge boligmasse, næringseiendommer og kulturbygg som sikrer at det vil være folk nok i området til det oppleves som et levende og trygt bymiljø når man bruker alle parkene og friområdene. Det er ikke et tettsted i Distrikts-Norge som nå skal utvikles i Bjørvika; det er det absolutte sentrum i Oslo.

Nasjonal kulturakse.

Oslos særpreg med en landskapsformet, lang sjøfront med odder og viker er velkjent. Like velkjent synes det kraftfulle landmerket som Akershus festning ytterst på Akersryggen. I fremtiden vil Rådhuset og Nasjonalt kunstmuseum på Vestbanen råde grunnen i Pipervika, mens Operabygget og Munchmuseeet vil få tilsvarende rolle i Bjørvika. Forhåpentligvis vil det nye Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen og Universitetets kulturhistoriske museum ved Middelalderparken avslutte landets nasjonale kulturakse som binder de østre og vestre deler av byens historiske og nåværende hovedstad sammen til et hele.

Realisere vinneren.

Det er positivt at vi har diskusjoner om arkitektonisk kvalitet og uttrykk. Lambda-konseptet for det nye Museet var for øvrig vinner at den internasjonale arkitektkonkurransen og med Oslos historikk knyttet til slike konkurranser kunne det jo være bra om vi for en gangs skyld realiserte vinneren.

Det som er sikkert er at Munchs kunst representerer en sentral del av Norges kulturarv. Den arven bør høre hjemme i et signalbygg som er synlig, som ikke ber om unnskyldning for å være til og som ved sin plassering forteller at bygget huser noe av betydning.

Vi har gjennomarbeidede planer og gode konsepter for utviklingen av Bjørvika og Fjordbyen. Utfordringen nå er å realisere planene slik at Bjørvika ikke legges brakk mens nye, og garantert også omdiskuterte, planer utarbeides. Jeg ser frem til fortsatt gode diskusjoner om Munch-museets endelig utforming, men en konkurranse om hvem som vil bygge minst i Bjørvika ønsker jeg ikke å delta i. Bjørvika skal være en bydel i Oslo, men mennesker, boliger, næring, butikker, restauranter, parker og transport.

En by må leve, den må synes og den må bygges. Jeg mener vi bør gjøre det nå.