Oslo Høyre går imot datalagringsdirektivet

Like før lunsj på lørdag avgjorde Oslo Høyres årsmøte at de går imot EUs datalagringsdirektiv med 98 mot 34 stemmer. Her kan du lese den vedtatte resolusjonen.

Nei til datalagringsdirektivet

Høyres program slår tydelig fast at ved behov for nye etterforskningsmetoder må personvernhensynet veie tungt. Videre er det programfestet at Høyre stiller seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet. EUs datalagringsdirektiv pålegger teleoperatører og internettleverandører å lagre omfattende data knyttet til elektronisk kommunikasjon. Eksempler på data som skal lagres i minst seks måneder er:

Telefon:

• Når du kommuniserer og hvor lenge
• Hvem du kommuniserer  med
• Hvor du befinner deg når du kommuniserer
• Opplysninger som identifiserer telefonen og hva slags utstyr som brukes

Dette gjelder både tale og tekstkommunikasjon

E-post og internett:

• Når du sender e-post
• Hvem som mottar e-posten
• Når du går på nettet
• Ip-adressen din
• Hvor lenge du er på nettet
• Opplysninger om utstyr du bruker ved oppkopling
  
  

 Direktivet pålegger altså omfattende, kontinuerlig overvåking og lagring av alle typer kommunikasjon og bevegelser landets borgere til enhver tid foretar seg uten at det foreligger mistanke om kriminelle forhold. EUs eget datatilsyn kaller dette «et dramatisk inngrep i personvernet og kommunikasjonsfriheten». FNs spesialrapportør Martin Scheinin advarer mot EUs datalagringsdirektiv i en rapport til FNs menneskerettighetsråd, og mener man snarere trenger en global erklæring om beskyttelse av data og privatliv.

Rettssikkerheten i et liberalt demokrati er ikke bare til for å beskytte borgerne mot kriminelle handlinger, men skal også sikre borgernes fundamentale rettigheter i henhold til nasjonal lov og internasjonale menneskerettigheter. En av disse rettighetene er retten til en egen privat sfære og til selv å kunne kontrollere når, hvordan og hvor mye informasjon om egen person som spres til andre parter. Selvsagt skal politiet ha tilgang til effektive virkemidler for å etterforske terrorisme og alvorlig kriminalitet, men disse må stå i forhold til dagens trusselbilde samt konkrete trusselvurderinger og ikke svekke forutsetningene for det liberale demokratiet de skal beskytte.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener at selve lagringen til politiformål er et inngrep som må dokumenteres som nødvendig i et demokrati, uavhengig av om og på hvilke vilkår de lagrede opplysningene brukes. Foreløpig mangler det dokumentasjon på at virkemidlene direktivet krever, vil føre til avverging av terrorisme og alvorlig kriminalitet, eller bidra betydelig til oppklaring av saker. Personvernkommisjonen, som er det eneste offentlige utvalget som har utredet dette i Norge, konkluderte med at det ikke er dokumentert at masselagringen av teletrafikkdata som direktivet krever, vil ha nevneverdig effekt på kriminalitetsbekjempelse.

To av våre fremste eksperter på europarett, professorene Finn Arnesen og Fredrik Sejersted, ved Universitetet i Oslo konkluderer i en juridisk betenkning med at det er tvilsomt om datalagringsdirektivet er EØS-relevant og at konsekvensene av å ikke innføre direktivet vil være svært beskjedne.

Oslo Høyre oppfordrer Høyres stortingsrepresentanter til å gå i mot implementering av EUs datalagringsdirektiv.