Lønnsforskjeller som fortjent?

Rektor ved Bedriftsøkonomisk Institutt (BI), Tom Colbjørnsen, har nylig hatt et par innlegg i Dagens Næringsliv om årsaker til kvinners lavere lønn i forhold til menn.

Av Ellen Ronæss, leder av Oslo Høyres Kvinneforum

Han kjenner ikke til dokumentasjon for å påstå at det store lønnsgapet mellom kvinner og menn skyldes diskriminering eller usaklig forskjellsbehandling.  Årsaken er mer at kvinner ikke finner det bryet verd å bruke så mye av seg selv bare på å oppfylle jobbens krav.  De velger nemlig å fordele sin energi på flere områder. Det er dermed kvinners eget valg. 

 

Tradisjonelle oppgaver som kvinner har tatt seg av - både lønnet og ulønnet - blir fortsatt undervurdert og bagatellisert.

 

Ikke vet jeg om Colbjørnsen bygger sine utsagn på empiri fra næringslivet, sine økonomi- eller sosiologistudier, samfunnets tradisjonelle holdninger til kvinners yrkesvalg eller kvinneforskningens fremlagte resultater de siste 30-40 årene.  Uansett fortjener han takk for å ta opp et viktig tema i lys av vårens lønnsoppgjør og behovet for å finne bedre løsninger i likestillingsarbeidet.

Jeg reagerer imidlertid på at han ensidig hevder at kvinner tjener dårligere fordi vi selv velger å fordele vår energi på flere aktiviteter.  Det kan være noe av forklaringen på hvorfor mange kvinner har deltidsarbeid, men ikke hvorfor mange typiske kvinneyrker er lavere verdsatt lønnsmessig enn tilsvarende i typisk mannsdominerte yrker.

 

Omsorgsarbeidet er en plikt, og heldigvis fortsatt givende og betydningsfullt for mange.

 

Tradisjonelle oppgaver som kvinner har tatt seg av - både lønnet og ulønnet - blir fortsatt undervurdert og bagatellisert, ikke minst lønnsmessig.  Siden vi generelt har lik lønn for likt arbeid i Norge, slår denne praksisen også dårlig ut for menn som velger utradisjonelle mannsyrker. Fortsetter vi slik, klarer vi ikke å imøtekomme velferdssamfunnets behov for atskillig flere yrkesaktive innen helse og omsorg.  Er det virkelig noen som tror at en tredjedel av alle ungdommer med stadig bedre utdannelse aktivt vil velge lavtlønnsyrker innen et par tiår?  Det er en mye større utfordring for lønnsgapet enn om kvinner har 5% eller 50% av topplederstillingene i næringslivet. 

Vi har et prekært behov for å løse opp i dagens fastlåste strukturer innen offentlig helse og omsorg, slippe gründere og private til og øke lønningene for ansatte i barnehager, sykehjem og omsorgssektoren generelt.  Videre burde lærere og sykepleiere applaudere lokal lønnsdannelse som kan presse opp lønningene, slik det skjer i privat næringsliv. Skattefradrag for kjøp av ekstratjenester i hjemmet er heller ikke å forakte for å imøtekomme et økende hjelpebehov.

 

Er forskjellene en naturlov som ikke kan endres?

 

Tom Colbjørnsen nevner at mange setter likhetstegn mellom lønn og underlegenhet og mindreverdsfølelse.  Jeg håper han mener at vi bør verdsette høyere det ulønnede arbeidet som kvinner tradisjonelt har hatt og har.  Omsorgsarbeidet er en plikt, og heldigvis fortsatt givende og betydningsfullt for mange. Det er avgjørende for oss alle at noen fortsetter å se verdien i å ta omsorg for hjem og familie, at noen opprettholder kommunikasjonen mellom generasjonene og at noen påtar seg ansvar for å være limet i det sivile samfunnet.

Ikke minst de siste tiårene har stadig flere menn sett nødvendigheten, men også følt gleden av å utføre denne type oppgaver. Samfunnet har over lang tid tilrettelagt for at menn lettere kan velge å påta seg omsorgsoppgaver på lik linje med kvinner. Det kan imidlertid ikke kombineres med de høyt betalte lederjobbene, hvis jeg forstår BI-rektoren rett. 

Det er og blir et verdispørsmål hvorvidt kvinner og menn i tradisjonelle kvinneyrker skal fortsette å komme dårligere ut økonomisk - både i jobb og som pensjonister, selv om de har like stort ansvar, arbeidsbelastning og/eller utdannelse enn i mer mannsdominerte yrker.  En slik verdidiskriminering bygger på at kvinners arbeid til alle tider og i alle kulturer har vært, og er, sett ned på.

Dersom vi får et nødvendig lønnsløft i de kvinnedominerte yrker, vil det gjøre underverker for å redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn.  Eller er forskjellene en naturlov som ikke kan endres?