Are we ready?

Hvor mange mennesker krever det å redde verden? Svaret er rundt 10 000, om man skal dømme etter antallet som angivelig har meldt sin ankomst til klimatoppmøtet i København.

Av Nikolai Astrup

Det er åpenbart arbeidsintensivt å redde verden. Skjønt, det er slett ikke sikkert verden reddes i København. U-landene stiller tøffe krav. De krever at den rike delen av verden skal putte penger og konkrete tiltak i potten. De er lei av at de rike landene i nord inviterer til fest, og overlater baksmellen til de fattige fetterne i sør. Det kan man godt forstå.

 

Norge er verdensmester i klimaretorikk.

 

Norge er verdensmester i klimaretorikk. Derom er det liten tvil. Statsministeren skrev til og med en artikkel i avisen European Voice denne uken, med tittelen We are ready to be carbon-neutral. Tja. Vi er kanskje klare til å bli karbonnøytrale gjennom kvotekjøp, men et lavutslippssamfunn fremstår fremdeles som en fjern drøm. Forutsetningene har vi. Norge har kunnskap, kompetanse, teknologi og økonomi. Det eneste vi mangler er at den politiske viljen omsettes mindre i ord og mer i handling. Vi må snakke mindre om mål og mer om tiltak som kan gjennomføres i dag, som vil gi resultater allerede i morgen.

 

Norge henger som et slips etter EU i alle viktige miljøbeslutninger.

 

Norge henger som et slips etter EU i alle viktige miljøbeslutninger. Vi rakk ikke engang å innføre direktivet mot miljøfiendtlige lyspærer før pærene ble forbudt. Energitjenestedirektivet og fornybardirektivet ligger i skuffen hos OED. Der EU har satt seg klare mål for energieffektivisering har Norge ingen mål og begrensede virkemidler. Det satses mye på energiomlegging, men knapt noe på energieffektivisering, selv om den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Fornybar energiproduksjon har opplevd fire tapte år, der norske prosjekter stort sett er realisert i utlandet. Resultatet av den nedslående innsatsen er at Norge ikke er i nærheten av å møte våre mål for København annet enn gjennom omfattende kvotekjøp.

 

1,6 milliarder mennesker lever uten elektrisitet i verden. Verdens energibehov kan øke med 45 prosent de neste tyve årene. Det er en formidabel oppgave å vise verden at det er mulig å kombinere vekst og bærekraftig utvikling. Forandring trenger ikke å være slutten på noe godt. Det kan like gjerne være starten på noe bedre. Spiller vi kortene riktig representerer klimautfordringene en mulighet, ikke et problem.