Osloskolen – mangfold, åpenhet og kunnskap

Da kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell nylig la frem regjeringens stortingsmelding om kvalitet i utdanningen, ble samtidig resultater av de nasjonale prøvene for 2007 fremlagt. Disse viste at Oslo-skolen kommer best ut i landet, og presterer lang over gjennomsnittet faglig sett.

Av Bård Folke Fredriksen,
Gruppeleder for Oslo Høyres bystyregruppe

 

Osloelevene trives også bedre på skolen. Hele 41 prosent på 10. trinnet sier at de trives svært godt mot 31 prosent for landet forøvrig. Den nasjonale kartleggingen av tallforståelse og regneferdigheter på 2.årstrinn våren 2008, viser at kun åtte prosent av elevene i Oslo behersker faget så dårlig at de ligger under den kritiske grense som Utdanningsdirektoratet har fastsatt.

Da Høyre overtok byrådsmakten i 1997 var skolen en av våre mest lukkede samfunnsinstitusjoner. Vi visste lite om elevenes læringsutbytte og enda mindre om hva som skulle til for å heve kvaliteten i norsk skole. Siden 1997 har det vært satset på kvalitet og innhold i skolen gjennom økt timetall, lese og skriveopplæring allerede fra første klasse, og systematisk kartlegging og åpenhet om læringsresultater.

Åpenhet gir kunnskap

Det uttrykkes til stadighet bekymring for åpenhet om resultatene i skolen. Men da må vi stille oss spørsmålet; er det ikke nettopp gjennom åpenhet vi får vite om hvor vi er gode og hvor vi har forbedringspotensial?

Gjennom omfattende kartlegginger av elevenes ferdigheter har vi mer kunnskap om situasjonen i Osloskolen. For fjerde året på rad viste resultatene fremgang på 2. trinn i 2006. Resultatene på 7. trinn viste samme året at det fremdeles er behov for en forsterket innsats på dette nivået. Dette hadde vi ikke visst om regjeringens hemmelighold hadde vært gjennomført i Osloskolen.

Læringsresultater og informasjon om resultater og ressursbruk knyttet til den enkelte skole publiseres på nettet. Informasjonen gir kommunen, den enkelte skole, elever, lærere og foreldre et godt grunnlag for arbeidet med kvalitetsutvikling.

Oslo kommune har de siste 12 årene hatt flere undervisningstimer enn statens norm, som i hovedsak brukes til å styrke opplæringen i basisfagene norsk, engelsk og matematikk. Det er innført obligatorisk lese- og skriveopplæring tilpasset den enkelte elev fra og med 1. årstrinn. Oslo ønsker også å satse på språkfagene, men har fått avslag fra regjeringen på søknaden om å innføre to obligatoriske fremmedspråk i ungdomsskolen.

Lokalt engasjement og deltakelse
Før var Oslos 175 skoler styrt av en sentral etat. Høyre anser engasjement og deltagelse, særlig fra foreldrene som et gode. Blant annet derfor ble det innført selvstyre for å utløse lokal kreativitet og virkeliggjøre tilpasset opplæring.

Skal vi lykkes med å ha en skole som hele tiden er i utvikling, må vi erstatte gårsdagens systemer med modeller som åpner for mangfold, god ledelse og at initiativ i større grad kommer nedenifra. Dyktig skoleledelse er viktig på alle nivåer og driftsstyrer ved den enkelte skole gir nå reell foreldremedvirkning.

Høyre ønsker at elever og foreldre skal ansvarligggjøres å ha avgjørende innflytelse på utdanningsspørsmålene for seg og sine. Et flertall bestående av Ap, SV, RV og KrF sørget i 2004 for å fjerne det frie skolevalget til Oslos videregående skoler. Dette medfører at det er foreldrenes bosted som er et avgjørende kriterium for om man kommer inn på den skolen man ønsker.

NIFU STEP fikk på oppdrag for Oslo kommune å avlevere en evalueringsrapport i 2007 av dagens inntaksordning i den videregående skolen. I evalueringsrapporten dokumenteres det blant annet at dersom man hadde hatt kun karakterbasert inntaksordning i 2006, så ville flere fått oppfylt sitt førstevalg.

Ingen inntaksordninger er helt perfekte men fritt skolevalg basert på karakterer, øker elvenes innflytelse om egen skolegang og det fremmer sosial mobilitet.

 

Vedlikehold
Skoleopppussing har vært et av hovedsatsingsområdene for byrådet i Oslo. Gjennom de 12 siste borgerlige Oslobudsjettene er det investert mer enn 12 milliarder kroner på skolebyggene i hovedstaden - noe som innebærer et snitt på over 1 milliard kroner i året siden de borgerlige partiene overtok styringen av Oslo i 1997. Mange år med forfall og manglende vedlikehold fra tidligere tider tas igjen, og bare i 2008 investeres det 2,3 milliarder kroner til å bygge og rehabilitere Osloskolene. Det store investeringsbudsjettet, gjør dette til tidenes største skolesatsning.

I sommer mens elevene har fri skal fire nye skoler pusses opp. Hele 27 ulike reabiliteringsprosjekter ved Osloskoler er igangsatt. I tillegg skal det i sommer foregå reparasjoner og mindre oppussingsarbeid på 66 skoler.

 

 

Sommerskolen
Denne sommeren har mange av Oslos skoleelever et tilbud om å gå på sommerskole i begynnelsen og slutten av skolens sommerferieperiode. Sommerskolen ble første gang gjennomført i 2005. For andre år på rad opplever jeg selv også tilbudet som far med barn i sommerskolen, som noe veldig positivt.

 

Alle elever i Oslo i alderen 6-19 år kan delta.Det blir lagt vekt på daglig fysisk aktivitet og oppøving av elevenes grunnleggende ferdigheter. Sommerskolen er en del av satsingen på kunnskap, og det arrangerer kurs innenfor fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag, IKT, yrkes og utdanningsvalg, trening og helse.

Høyre vil videre
En bedre skole er det viktigste virkemiddelet en kommune har for å gi alle de samme mulighetene til å realisere sine drømmer. Derfor vil Høyre fortsette å gjøre det vi kan nasjonalt og lokalt for å bedre elvenes læringsutbytte. Selvstyre, satsing på etterutdanning, lese- og skriveopplæring fra første klasse, samt osloprøver, nasjonale prøver og bevisst bruk av tester og offentliggjøring av resultatene har løftet Osloelevene til topp på nasjonalt nivå. Men Høyre vil videre, for norsk toppnivå er dessverre ikke tilfredsstillende. Høyre vil at barn og ungdom skal få delta i kunnskapens Champions League. Det gjelder faktisk barn og ungdoms drømmer og muligheter.