Artikkel
Nei til kvotering - ja til anonymisering
- Høyre sier nei til å kvotere minoriteter når det offentlige skal rekruttere nye medarbeidere. Istedenfor vil vi ha et system med anonyme søknader, sier Mertefe Bartinlioglu, bystyremedlem for Høyre.
Av Bjørn Ove Fjellandsbø
Det brygger opp til politisk strid om hvordan Oslo kommune skal takle utfordringen med å få bukt med arbeidsledigheten blant innvandrere. Bystyremedlem Ivar Johansen fra Sosialistisk Venstreparti har levert inn et forslag i Oslo bystyre hvor han foreslår et forsøksprosjekt med kvotering av personer med ikke-vestlig bakgrunn.
Tar avstand fra kvotering
Høyres bystyremedlem Mertefe Bartinlioglu er helt imot SVs forslag om kvotering:
- Problemet med kvotering er at det innebærer en forskjellsbehandling basert på etnisitet. Kvotering er det samme som omvendt diskriminering, og kan bidra til økte motsetninger i det norske samfunnet, sier han, og fortsetter:
- Kvotering innebærer i realiteten at man ikke skal ansette den best kvalifiserte søkeren. Forskjellen er kanskje ikke stor i den enkelte ansettelse, men problemet blir stort når hver enkelt bedrift eller organisasjon velger den nest beste, og ikke den beste, kandidaten. Dette vil man tape på i lengden.
Anonyme søknader
Mertefe Bartinlioglu er enig med SVs Ivar Johansen i at det er en utfordring at arbeidsledigheten blant minoritetene er tre ganger så stor i forhold til etniske nordmenn.
- Det er imidlertid viktig å huske på at årsakene er sammensatte, og at det ikke finnes en enkel løsning på dette. Delvis handler dette om manglende kvalifikasjoner, språkkunnskap og jobberfaring. Delvis handler det om et sosialhjelpssystem som ikke motiverer til arbeid. Noen ganger vil det nok også handle om bevisst eller ubevisst diskriminering. I forhold til det siste tror vi ikke kvotering er en aktuell løsning, derimot vil vi heller satse på anonyme søknader.
Mertefe Bartinlioglu og Høyre vil i Oslo bystyre fremme et forslag om anonyme søknader som et alternativ til kvotering:
- Vi ser for oss en forsøksordning med anonyme jobbsøknader i Oslo kommune. Dette vil rent praktisk organiseres gjennom at det innføres et kode- eller nummersystem for jobbsøkere, slik at man sikrer likebehandling. Søknadene vil da komme til et sentralt kontor som koder og videresender søknaden til de respektive kommunale virksomheter som skal rekruttere arbeidskraft.
- For mange innvandrere vil hovedutfordringen være å komme til intervju. Forsøksprosjekt med anonyme søknader i svenske kommuner viser at flere med minioritetsbakgrunn kommer til intervju, sier Bartinlioglu.
- Det er god grunn til å tro at en forsøksordning med anonyme søknader vil ha en effekt. Samtidig er det åpenbart at det vil fortsatt være en utfordring at man på et tidspunkt uansett må avsløre søkerens identitet. Så det er klart at vi også må jobbe med holdningsskapende arbeid for å unngå diskriminering.
Mertefe Bartinlioglu understreker også at det trengs et bredt fokus når det gjelder virkemidler for å få flere med etnisk minoritetsbakgrunn i arbeid, blant annet med et sterkt fokus på norskopplæring og jobbsøkingskurs.
Les mer hos NRK Østlandssendingen
Hører til temaene
Fakta om saken
Ledigheten i Norge er størst blant førstegenerasjonsinnvandrere fra Afrika (12,6%) og Asia (7,6%). Deretter følger innvandrere fra land i Øst-Europa som ikke er medlemmer av EU (6,9%) og fra Sør- og Mellom-Amerika (5,5 prosent).
Kilde: Aftenposten 19.12.07
I 2001 la Høyrebyrådet frem en handlingsplan for økt rekruttering av minoriteter til stillinger i Oslo kommune, der man la vekt på positive virkemidler fremfor kvotering.
Anonyme jobbsøknader
Poenget her er at navnet til jobbsøkeren ikke fremkommer i søknadspapirene for dem som skal vurdere søknadene og kalle inn til intervju. Det vil si at det kun er søkerens formelle kvalifikasjoner som står i fokus, og ikke om navnet til søkeren har utenlandsk klang som skremmer noen arbeidsgivere fra å innkalle søkeren til intervju.
Anonyme jobbsøknader har vært prøvd ut i flere svenske kommuner, blant annet Gøteborg og Stockholm. Erfaringene viser at flere med minoritetsbakgrunn kommer på intervju.
I 2006 ble det i Frankrike vedtatt en anti-diskrimineringslov som tilsier at verken navn, bilde, kjønn, alder eller adresse skal være på de papirene som ligger til grunn for behandling av jobbsøknader.
Kvotering
Staten har fra 1. januar 2008 startet forsøk med såkalt "moderat kvotering" av personer med ikke-vestlig bakgrunn ved ansettelse i 12 statlige virksomheter. Forsøket innebærer at dersom to søkere har "tilnærmet like kvalifikasjoner", så skal personen med minoritetsbakgrunn foretrekkes. Det er denne ordningen SVs bystyremedlem Ivar Johansen vil ha som forsøksprosjekt også i Oslo kommune.
Utskriftsvennlig versjon
Forsøksprosjekt med anonyme søknader i svenske kommuner viser at flere med minioritetsbakgrunn kommer til intervju, sier Bartinlioglu.