Tankesmeden

Det har aldri vært lett å sette Kristin Clemet i bås. Nå vil hun gjøre det enda vanskeligere for oss.

Av Pia Prestmo

Kristin kommer som en smilende virvelvind for å hente Oslo og Vi, som pliktskyldigst har møtt frem i Civitas kontorer før avtalt tid. Hun har aldri vært en stor tilhenger av small talk skal man tro stalltipsene, og det virker heller ikke som om hun har tenkt å begynne med det nå. På et lyst og ryddig kontor inntar hun intervjuobjektposisjon og retter kvikke øyne mot en forsøksvis rutinert skribent. Hvilke politiske saker og skillelinjer tror hun vil gjøre seg gjeldende i det kommende stortingsvalget?

Hvis man i hovedsak ønsker å bevare vår velferdsmodell, så må den utvikles og tilpasses en ny tid.

- Min erfaring i løpet av de drøyt tredve årene jeg har vært engasjert i politikk, er at jeg aldri har greid å forutse hva som vil skje ett år frem i tid. Det kommer alltid en tsunami - enten bokstavelig talt eller i overført forstand, som for eksempel en finanskrise eller en Georg Apenes. Men jeg tror uansett det vil bli debatt rundt klassiske høyre/venstre-tema, som maktbalansen mellom den statlige og private sfære, og mellom marked og styring, hvor venstresiden nok vil søke å gjenta slagordet om fellesskap kontra skattelettelser. Om du går inn i sakene som vil kretse rundt disse klassiske høyre/venstre-temaene, som for eksempel spørsmål om formuesskatt og friskoler, vil man se enorme overdrivelser. Men tematikken vil nok ligge der.

RETORIKK

Den sittende regjeringen vant mye av forrige stortingsvalg på å illustrere et nullsumspill, hvor den ene parten ikke kan vinne uten at den andre taper: "Velferd til alle eller skattelette til de rike".

-  Ja, og det er veldig skuffende at den borgerlige siden har vært lite flinke til å utvikle en effektiv og selvsikker retorikk knyttet til det den står for. Forestillingen om at økonomien er et statisk fenomen der skattelette fører til mindre velferd, er utbredt. Men økonomien er dynamisk, skattelette kan gi økt vekst, og velferd skapes også privat. Kristin Halvorsen snakker som om pengene blir borte dersom man gir skattelettelser. Men de vil jo bli i privat sektor og bidra til velferdsutviklingen der! De rødgrønne søker å etterlate et inntrykk av at det bare er staten som bygger samfunnet, mens det i virkeligheten er privat sektor, familiene, bedriftene og det sivile samfunn.

Hvilke områder bør de borgerlige vektlegge?

- Et stort felt for den ikke-sosialistiske siden vil jo være valgfrihet. Hvis man i hovedsak ønsker å bevare vår velferdsmodell, så må den utvikles og tilpasses en ny tid. Og da tror jeg at private må inkluderes i tjenesteproduksjonen, og valgfrihet for borgerne er viktig, dersom vi skal klare å opprettholde velferdsmodellen. Der har de rødgrønne sagt et veldig bastant "Nei", og dette burde derfor være en fint tema for de borgerlige partiene.

Så du mener det i hovedsak er det retoriske som er hovedutfordringen for de borgerlige: å finne en pedagogisk forklaring på sine politiske synspunkter,  som hva en dynamisk skattepolitikk og valgfrihet innebærer?

- Ja, hva private aktører kan gjøre og gjør for å bygge landet, velferd og gode samfunn. Det står en del tilbake når det gjelder å foredle budskapet.

Har Civita noen ambisjon om å bistå i retorikkutvikling?

- Vår oppgave er mer å utfordre partiene. Men vi vil samtidig ha frem det vi står for, så vi utgir publikasjoner og holder møter, og dersom det kan være til hjelp for noen partier, så er vi lykkelige for det.  For eksempel laget vi nettopp et notat om friskoler. Vi er jo for friskoler, og et slikt notat kan både bistå personer som allerede er enige med oss til å argumentere bedre for sitt syn, og kanskje også skape større forståelse for friskoler blant folk på venstresiden som er skeptisk til friskoler. Men vi tenker ikke på oss selv som deltakere i valgkampen.

Vi bør ta veien om offentlig og opplyst debatt, og være spesielt opptatt av de maktstrukturer som man kan gjøre noe med, nemlig statens og politikernes makt over sivilsamfunnet.

 

Civita ble etablert som landets første tankesmie i 2003 med blant annet NHO, HSH og en rekke næringslivsinteresser i ryggen. Det er imidlertid ikke første gang at arbeidslivets organisasjoner engasjerer forskningsmiljøer. Forskningsstiftelsen Fafo ble i sin tid etablert av fagbevegelsen som et strategisk verktøy, og selv etter at de formelt ble løsrevet i 1993 har Fafos styreleder vært LO-sjefen. Fagbevegelsen finansierer fortsatt mange av Fafos prosjekter.

 

SAMARBEID MED AKADEMIA

I USA og Storbritannia finnes institutter tilknyttet universiteter som fungerer som fødselshjelpere, som veileder master- og doktorgradsstudenter med ikke-sosialistiske publikasjoner. Hva er Civitas tilknytning til akademia?

- Vi er jo små og nyetablerte, så jeg nøler med å bruke store ord om vår virksomhet. Men Civita er virksom på alle de aktivitetsområder som er viktig for en tenketank. Vi er en ganske stor møtearrangør, vårt månedlige frokostmøte trekker masse mennesker og er veldig populært. Vi utgir en god del publikasjoner, og noen av disse er resultat av at vi henvender oss til eksterne bidragsytere, eksperter og forskere, og ber dem skrive om tema som er interessante for oss, for eksempel det om totalitære systemer. I tillegg produserer vi egne publikasjoner, som for eksempel det om friskoler. Så har vi jo over  3.000 mottakere av nyhetsbrevene våre, og vi driver mye skoleringsaktivitet, som Civita-akademiet og Oscarsborg-seminaret. Dette er mest myntet på unge mennesker, men vi overveier også å starte et senior-akademi .

 

NOMINASJONSPROSESS

- Nylig fikk vi en utredning vi har bestilt fra professor i statsvitenskap, Hanne Marthe Narud ved Universitetet i Oslo, om nominasjonsprosessene i de politiske partiene.  Jeg har skrevet i Aftenposten om hvor lukket nominasjonsprosessene i Norge er sammenliknet med for eksempel USA. Det har ført til en offentlig debatt, og kanskje fører det også til endringer i partiene. Litt av vår oppgave er å finne områder, standpunkter eller temaer, som partiene av ulike grunner ikke tar opp eller eller tør å mene noe om. Noe av vår rolle er nettopp å utfordre partiene i spørsmål knyttet til for eksempel liberal innvandringspolitikk, personvern eller lukkede nominasjonsprosesser. Narud nevner forresten Oslo Høyre spesielt i denne siste publikasjonen: "Interessant nok har Oslo Høyre invitert alle sine medlemmer til å delta i nominasjonen i 2009 og i tillegg er de invitert til å si hva de synes om kandidatenes plassering".

 

MAKTSTRUKTURER

Høyresiden har tradisjonelt vært opptatt av skillet mellom offentlig sektor  og det sivile samfunn, og vært en vaktbikkje i forhold til individets rettigheter og personvern. Men det finnes jo helt klart maktstrukturer også innad i det sivile samfunn. I hvilken grad kan eller bør man gjøre noe med det?

- Mennesket og sivilsamfunnets autonomi er for oss veldig viktig, med mindre man bryter med lover og regler og grunnleggende demokratiske rettigheter. Vi bør ta veien om offentlig og opplyst debatt, og være spesielt opptatt av de maktstrukturer som man kan gjøre noe med, nemlig statens og politikernes makt over sivilsamfunnet. Store deler av sivilsamfunnet er finansiert og kontrollert av staten, eksempelvis fungerer store deler av bistandbransjen som statens forlengede arm.  Slike ting kan vi gjøre noe med og det engasjerer vi oss i. Vi er mer opptatt av å forsvare det sivile samfunns rett til autonomi og ikke-styring enn å rette på den. Det ligger i den liberale tankegang at det ikke er alle problemer og skjevheter vi bør eller har rett til å korrigere. Man må også akseptere feilvalg.

 

FORELDRESERTIFIKAT

- Litt av sosialistenes problem er deres manglende tillit til mennesker. Det er derfor de ønsker at alle skal i barnehage omtrent fra de blir født , slik at ikke mamma og pappa kan gjøre noe feil. Kristin Halvorsen sier at barna må i barnehagen i den alderen de formes mest, altså da må de vekk fra foreldrene. Slik tenker ikke en person med et liberalt utgangspunkt. Vi vil ikke kreve sertifikat for å bli foreldre, og vi aksepterer at andre mennesker foretar valg vi  selv ikke liker eller ville ha gjort.

 

Hva er det det haster mest å gjøre noe med i Norge idag?

- Jeg synes det haster mest å melde seg inn i EU. Det haster både av praktiske og moralske grunner. Vi har strategiske interesser i en verden som er i en ganske sterk endring, og vi trenger den tryggheten EU kan tilby. Også av moralske grunner bør vi være der og delta i det internasjonale samarbeidet. Når det gjelder det nasjonale, så vil jeg si at vi på en rekke områder kan reparere og forbedre, for eksempel  velferdsmodellen vår, skole- og helsevesenet, samfersel og så videre, men det vil være feil å si at vi står oppe  akutte problemer med den norske rikdommen.

 

HØYRE

Hva er eller bør være Høyres viktigste bidrag i norsk politikk?

- Høyres viktigste bidrag bør være verdier som åpenhet, toleranse og mangfold. Og da snakker vi ikke bare om hvor lenge butikkene skal være åpne, men også åpenhet mot omverdenen, for eksempel EU. Vi snakker om å være positiv til globalisering og innvandring, aksept for annerledeshet. Og på et litt mer praktisk plan vil jeg si anerkjennelse av privat sektors bidrag til det gode samfunn - da tenker jeg på individer, familier, organisasjoner og bedrifter som en motsats til heroiseringen av staten. Respekt for enkeltmenneskers autonomi og selvoppholdelsesdrift.

 

LEKE MARKED

Politiske motstandere har beskrevet Kristin Clemet som både liberalist og markedsfundamentalist. Når hun blir utfordret til å skissere et alternativ til statlig finansiering, eierskap og drift av skole- og helsevesen, er det imidlertid ikke like lett å se hvordan dette kan høre sammen.

- Jeg synes det er rasjonelt i vårt rike land at alle har lik adgang til utdanning og helse og den typen grunnleggende goder. Jeg synes også at det er rasjonelt i vårt land at dette er skattefinansiert, jeg vil ikke gå inn for en ordning hvor dette er forsikringsbasert. Om vi legger til grunn at systemet skal være skattefinansiert og likt for alle, er utfordringen hvordan vi kan designe det slik at man kan ta ut det beste av en markedsmekanisme. Innslaget av planstyring og planøkonomi innen utdanning og helse skaper problemer. La oss ta en titt på USA, som alle sier har et dårlig helsevesen. For 85% av befolkningen, de som har helseforsikring, så fungerer helsevesenet mye bedre enn i de europeiske land eller Canada. Problemet der er imidlertid at ikke alle har denne tilgangen på et godt helsevesen.  Så spørsmålet er: hvordan kan man lære av måten et marked organiserer seg på, samtidig som man bevarer den statlige finansieringen og den universelle tilgangen.  Det er litt av kunsten - man må leke litt marked.

 

ELEVENE KOMMER UANSETT

- La meg ta et eksempel fra skolen som jeg kjenner bedre enn helsesektoren. Hvis du spør rektorer i norske skoler om hva de har gjort for å tiltrekke seg elever, vil sikkert 98% svare: "Ingenting". Elevene  kommer samme hvor dårlig skolen er.  Men slik bør det ikke være. Også rektorer i den offentlige skolen må ha incentiver til forbedring. Om vi ser for oss et scenario hvor vi tok vekk den offentlige finansieringen av skolen, og vi selv måtte finne frem til den beste skolen, så måtte rektorene skjerpe seg for å få elever. Så hva kan vi gjøre for at rektorene skal skjerpe seg litt mer? Jo, vi kan for eksempel innføre fritt skolevalg mellom offentlige skoler. Vi kan tillate etablering av statlig finansierte friskoler. Vi kan ha åpenhet om resultater, slik at de havner i avisen om de gjør det dårlig. Vi kan altså innføre andre mekanismer som gjør at vi oppfører oss litt mer som om vi var i et marked som fungerte.  Dersom det ikke er lov til å skifte skole, dersom det ikke er åpenhet om resultater, da kan du risikere at du skaper forfall, køer og kvalitetsproblemer.

 

- Det å lete etter erstatningsverktøy for bestanddeler i et marked, slik som priser, mener jeg er viktig. Man kan også se for seg ulike typer voucher-systemer, hvor man opererer med priser, men slik at man får penger fra staten. Så kunsten er altså å kombinere dette på et vis som gjør at det ikke er lommeboken som avgjør hvorvidt man får en god utdanning. Alle skal ha en sjanse til å nå sitt potensiale, uavhengig om man er født inn i en fattig eller rik familie. Og vi lever i et land hvor dette er mulig å gjennomføre.

 

Du mener at både den offentlige skolen og friskolene bør være 100% skattefinansierte?

- Ja. Og vi bør innføre 100% finansiering av friskolene, etter modell av det svenske systemet, og forby egenandeler.

 

FLAT SKATT

Hva mener du om flat skatt?

- Der kommer vi til å engasjere oss, vi er veldig positive til det. Det er enkelt, det er rettferdig, det er effektivitetsfremmende. Jeg tror de fleste egentlig er positive til det, jeg. Det man er uenige om, er overgangen til flat skatt, den er veldig krevende. Overgangen fra et veldig progressivt system til et flatt, vil nødvendigvis gi de rikeste de største skattelettene, og dermed blir dette vanskelig politisk. Hadde det ikke vært for det, tror jeg mange politikere, i alle fall innenfor fire vegger, kunne være ganske positive til flat skatt. Men vi, som ikke er et politisk parti, kan åpent mene noe om dette!

 

CIVITA-LEDER I 2 ÅR

Du har nå vært leder i Civita i to år. Mener du at dere har klart å påvirke norsk politikk?

- Det vet vi ikke helt sikkert, men det vi vet, er at vi har oppnådd å bli synlige, vi har blitt kjent i de kretser hvor vi bør være kjent, og vi har fått en veldig sterk økning i aktiviteten vår. Nå må vi over i en fase hvor vi blir mer opptatt av kvalitet og innhold. Jeg husker i starten da jeg begynte her, så var styret veldig opptatt av å få alle presseklippene hvor Civita var nevnt, til hvert styremøte. Nå får de en kjempebunke presseklipp, slik at  det ikke lenger  er interessant å se på antallet. Vi er i en overgangsfase, hvor neste mål må være at vi skal opprettholde synligheten, men at vi bygger mer troverdighet og substans inn i virksomheten.

 

Hvilket tidsperspektiv har du?

- Jeg tenker at om ca.  fem år så bør vi være ca 15 årsverk, altså mellom en dobling og en tredobling av hva vi har idag.  Noe særlig mer enn det er jeg i tvil om vi bør være, dersom vi vil unngå å bli tunge på labben.

 

Hvorfor begynte du å jobbe i Civita?

- Ideen om en tankesmie eller tenketank i Norge har vært drøftet i mange år i ulike miljøer, i Høyre, i NHO og så videre  - det hadde jo ikke vært tankesmier i landet tidligere. Jeg var selv med på å utrede dette tilbake på åttitallet, men det ble aldri noe av. Men i 2001, da jeg gikk inn i regjering, bestemte NHO seg for å trappe ned partistøtten, noe som særlig gikk ut over Høyre og andre borgerlige partier. Samtidig oppsto et ønske fra NHO, Rederiforbundet og andre om å ta en medansvar i den politiske debatten, men ikke lengre på den måten de til da hadde gjort. Det har vært kjempemorsomt å lede Civita frem til nå, men jeg vil gjerne se det litt videre.

 

FRA POLITIKER TIL TANKESMED

Synes du det var godt ta et steg opp fra den partipolitiske hverdagen?

- Jeg ble valgt inn på Stortinget i 1989 og gikk aktivt ut etter fire år i 1993. I all hovedsak tror jeg det var et riktig valg for meg. Jeg har alltid vært veldig opptatt av politikk og samfunnsspørsmål, men av og til kan jeg få selve politikken og måten den fungerer på litt opp i halsen. Jeg dras mot politikken, men jeg dras også mot det faglige og akademia og den litt mer siviliserte debattformen. Kranglekulturen og spillet i norsk politikk, som også mediene bidrar veldig til, er veldig anstrengende, jeg synes det er veldig lite meningsfylt.

 

CIVITA.NO

Dersom du, som Kristin, er litt nysgjerrig og vil vite mer om bakgrunnen for politiske konfliktlinjer og gå i dybden av samfunnsspørsmål, kan du gå til civita.no. Her finner du mye interessant stoff og anledning til å melde deg på epostlisten deres og neste frokostmøte. Har du planer om å møte likesinnede en tidlig morgen for faglig påfyll bør du imidlertid være tidlig ute. Klokken 0800 er stort sett alle sitteplasser på Cafè Christiania allerede opptatt.