Nasjonale symboler

Holmenkollen er Norges mest besøkte turistattraksjon og et av våre fremste nasjonale symboler.

Av Bård Folke Fredriksen, gruppeleder for Høyre i Oslo bystyre

Vi nordmenn har ikke mange monumentale bygninger å vise frem for utenlandske besøkende. Blant de få byggverkene er vel Nidarosdomen, Det Kongelige Slott og Holmenkollbakken de mest berømte utenfor landets grenser. Nidarosdomen er regnet som en nasjonalhelligdom, og får sine drifts- og vedlikeholdskostnader dekket over statsbudsjettet. Slottet, som nylig ble pusset opp for over 500 millioner kroner, får også naturlig nok sine drifts- og vedlikeholdskostnader dekket over statsbudsjettet.

Holmenkollen er Norges mest besøkte turistattraksjon og et av våre fremste nasjonale symboler. Når man står ved kulen i Holmenkollen og har hoppbakken, marka, byen og fjorden i synsfeltet er det lett å forstå at hoppbakken er en turistmagnet like mye som et skianlegg. Holmenkollen som merkevare savner sidestykke i Norge. Diskusjonen går i disse dager på hvem som skal finansiere nødvendige investeringer i Holmenkollanlegget.

Et enstemmig Oslo bystyre vedtok 1. mars å meddele Det Internasjonale Skiforbundet (FIS) at dersom Oslo blir tildelt VM på ski i 2011, så vil det bli bygget en ny storbakke i Holmenkollen i samsvar med kravene fra FIS. Bystyret besluttet samtidig at en forutsetning for dette er at staten bidrar med 50 prosent – eller tilnærmet 50 prosent – av kostnadene til bygging basert på innholdet i nasjonalanleggsavtalen. Kostnadsnøkkelen for nasjonalanlegg er at staten betaler halvparten av kostnadene ved nybygging.

Onsdag 22. februar innkalte Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg til pressekonferanse i Holmenkollen, hvor de stolt fortalte at regjeringen vil bidra med 70 millioner til en ny hoppbakke. Kun 20 av de 70 millionene vil bli bevilget over statsbudsjettet, for 50 millioner skal tas fra spillemidlene. Å bygge en ny Holmenkollbakke er i dag beregnet å koste 310 millioner kroner. I tillegg kommer en ny normalbakke og en generell opprustning av langrennsanlegget, noe som er stipulert til å koste rundt 150 millioner totalt. De samlede investeringene beløper seg altså til over 450 millioner kroner. Oslo kommune har bedt staten bidra med 155 millioner.

Oslo kommune holder i disse dager på å fullføre nybygget av Bislett stadion. Det nye anlegget har totalt kostet rundt 470 millioner kroner, hvor staten kun har bidratt med 65 millioner kroner. Oslo kommune har altså stått for nesten hele investeringen til det nye nasjonale hovedanlegget for bl.a. friidrett. Dersom Oslo kommune på nytt må sørge for nesten hele finansieringen til et nytt nasjonalt idrettsanlegg, så er det innlysende at det vil gå ut over kommunens øvrige tjenestetilbud til byens innbyggere. Dette kan et samlet Oslo bystyre ikke godta.

Vegard Ulvang minnet nylig fortjenestefullt om at den tyske staten sto for 65 prosent av utgiftene i forbindelse med utbygging og oppgradering av anlegg før VM på ski i Oberstdorf i 2005. I Tsjekkia går staten inn med 265 millioner kroner til anlegg og støtte til VM på ski som skal arrangeres i Liberec i 2009. Ser ikke den norske regjeringen hva skisporten betyr for landet vårt? Rikspolitikere i andre land forstår åpenbart hva store idrettsarrangement betyr for dem, mens vi i skisportens hjemland driver med et uverdig svarteperspill om regningen.

I april 2005 debatterte Stortinget om Tromsø skulle søke om å arrangere De Olympiske Vinterleker i 2014. Den daværende stortingsrepresentanten Trond Giske argumenterte da sterkt for at det burde være selvsagt at staten sørget for den økonomiske milliardgarantien som var påkrevd for å sende en søknad. Også de nåværende statsrådene Åslaug Haga, Odd Roger Enoksen, Odd Eriksen, Anne-Grete Strøm-Erichsen og Helga Pedersen har i ulike medier uttrykt seg positive til et OL i nord. Jeg ønsker ikke å sette de to idrettsarrangementene opp mot hverandre. Mitt anliggende er å påpeke at det fremstår noe uforklarlig at flere statsråder ønsker at staten skal investere milliardbeløp i nye idrettsanlegg, samtidig som de ikke er villige til å bidra med mer enn 20 millioner kroner av statlige midler når fremtiden til landets mest kjente idrettsanlegg står på spill.

Debatten om Holmenkollens fremtid er for viktig til at det skal gå partipolitisk prestisje i saken. Det har blitt arrangert skirenn i Holmenkollen i over 100 år. Vi bør alle nå legge bort retorikken og innse hva som er realitetene i saken. Skal Holmenkollbakken beholde sin status som en sentral idrettsarena internasjonalt, landets mest besøkte turistmål og selve symbolet på Norge som skinasjon, må bakken moderniseres for en ny tid. Det bør være en selvfølge at også staten bidrar skikkelig til at hele nasjonens kulturskatt Holmenkollen fortsatt kan forbli verdens mest berømte hoppanlegg