Kulturstrategi for en skapende by

Oslo bystyre har nylig vedtatt den nye kulturstrategien for hovedstaden. Kulturstrategien er kommunens overordnede plan for byens kulturliv. Dette er den fjerde strategiplanen som har vært fremmet for bystyret siden 1991. Et bredt utvalg av institusjoner og organisasjoner vært involvert under utarbeidelsen av byrådets forslag til kulturstrategi.

*Av Bård Folke Fredriksen*

Byrådet har lagt opp til et historisk løft for kultursektoren de nærmeste årene som vil komme både profesjonelle, amatører og byens innbyggere for øvrig til gode. Realiseringen av Fjordbyen skal skje parallelt med realiseringen og etableringen av flere tunge og viktige kulturinstitusjoner.

På Vestbanen skal det bygges et av Europas beste og mest moderne bibliotek, sammen et nytt museum for Stenersensamlingen og muligens et eget kinosenter. På Tjuvholmen skal det etter planen stå ferdig et nytt museum for samtidskunst i 2010, og samme sted skal det også lages en stor skulpturpark.

Byrådet har nylig fremforhandlet en avtale som sikrer 50 nye øvingslokaler i Schouskvartalet, med kapasitet til 1000 musikere i alle stilarter. Her vil også Oslo musikk- og kulturskole få nye lokaler, og i tillegg vil den nasjonale folkemusikkscenen bli etablert her. Kulturminister Trond Giske fra Arbeiderpartiet trosset en nesten samlet bransje da han arrogant valgte å lokalisere det nye nasjonale senteret for pop og rock til sitt eget hjemfylke. Byrådet vil likevel sørge for at det etableres et eget lokalt opplevelsessenter i Schouskvartalet.

De senere årene har Oslo kommune også sørget for å bringe viktige deler av byens historie tilbake til sin rett ved etableringen av Middelalderparken på Sørenga, og det planlegges et nytt kulturhistorisk museum i tilknytning til Middelalderparken.

Det er en kjent sak at partier som Arbeiderpartiet og SV ofte har et institusjonalisert syn på kunst og kultur, og at disse partiene gjennom handling og forslag sier at det er det offentlige sin oppgave å styre kunst- og kulturlivet. En ensidig offentlig finansiering av kulturlivet vil i praksis medføre en ensretting av kulturlivet, fordi det i en slik situasjon utelukkende er offentlige beslutningstakere som avgjør hva som bra/dårlig og hvem som skal få offentlig støtte.

Ved siden av kvalitet og tradisjon er mangfold en sentral verdi i Høyres kulturpolitikk. Da kan en ikke gjøre markedet en fiende og tro det utelukkende forflater kulturen. Markedet avspeiler trender og bevegelser i befolkningen ingen andre fanger opp. Høyre ser den økende gjensidige interessen mellom kultur og næringsliv som spennende og full av muligheter, og de kulturbaserte næringene representerer i dag en av de sterkest voksende bransjene i hovedstaden. Kulturlivet og næringslivet har mye å vinne på å høste kompetanse fra hverandre.

Men Høyre har samtidig alltid erkjent at markedet har sine klare begrensninger i forhold til kunst og kultur. Det er ikke alt frivillige eller kommersielle aktører kan løfte alene. De kommersielle mekanismene alene vil ofte virke marginaliserende på de delene av kulturlivet som er små og lite lønnsomme. Høyre mener blant annet derfor at det er viktig å bruke betydelige offentlige midler på kunst og kultur for å fremme mangfold, kvalitet og tradisjon, noe vi også har vist i praksis gjennom de 10 siste årene hvor vi har sittet med byrådsmakten her i hovedstaden. Vi har respekt for kulturens egenverdi, og i motsetning til Ap og SV vil vi ikke kreve motytelser eller samfunnsgagnlige formål for kulturstøtten.

I debatten om Oslo nye kulturstrategi har enkelte aktører etterlyst et oppslagsverk, der man kan finne en entydig kulturpolitikk som nærmest gir konkrete svar på det meste. Til det vil jeg si; Oslo er også blitt mangfoldets hovedstad. Et moderne bysamfunn preges av internasjonalisering, individualisering og spesialisering. Den politisk vedtatte og entydige kulturpolitikken hørte til nasjonsbyggingens epoke. Den er over. Vi lever i en tid med grensesprengende samarbeid på tvers av kulturer og kunstformer. Globaliseringen medfører at vi må legge til rette for fruktbare møteplasser. Høyre mener at det er viktig å hente erfaringer fra de aktørene i hovedstaden som i praksis arbeider internasjonalt. Det gjør kommunen blant annet gjennom å støtte institusjoner og organisasjoner som Black Box teater, Cosmopolite, Film fra sør, Jødisk museum, Mela-festivalen, Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, Oslo Jazzfestival, Oslo kammermusikkfestival, Ultimafestivalen – og mange flere. Videre er det viktig å la Munchutstillinger og Per Gynt reise til New York og Roma, og hente topputstillinger om kinesisk kultur hjem. Samarbeidet med Louisianna på Tjuvholmen beriker oss. For 2007 sørger de borgerlige partiene i Oslo bystyre for å fordele over 145 millioner kroner i direkte økonomisk tilskudd til ulike kunst- og kulturtiltak i hovedstaden. Alt dette er med å sette Oslo på kartet som en skapende by.

Oslos innbyggertall utgjør rundt 12 prosent av Norges samlede befolkning, men over halvparten av Norges samlede kultursektor befinner seg i hovedstaden. For Høyre er ikke et bredt og spennende kulturliv noe man kan vedta i kommunale dokumenter. Kommunens hovedoppgave er å legge til rette for ”scener” og gi tilskudd som bidrar til kreative enkeltmennesker. Det er summen av de utallige kreative ildsjelenes innsats og skapende evner som gjør at Oslo aldri har hatt et mer spennende, variert og rikholdig kulturliv enn vi har i dag.