Situasjonen i Sporveien

Sporveiens arbeiderforening og AP og SV var mot den første omorganiseringen av Sporveien i år 2000. Det ble gjennomført politisk streik og demonstrasjoner utenfor Rådhuset.

*Av BÅRD FOLKE FREDRIKSEN (H), SVENN KRISTIANSEN (FRP) OG ANN KATHRINE TORNÅS (KRF)*

Bystyret bestemte likevel å gjennomføre planene og trikken, t-banen og bussene ble organisert som egne enheter som skulle rendyrke det de er best til. De nye enhetene brukte disse mulighetene og Oslotrikken utviklet for eksempel ordningen med såkalte ”rullende fortau” og fem-minutters ruter.

Det har gitt trikken flere passasjerer, større brukertilfredshet og flere avganger. I dag innrømmer både fagforeningen og Arbeiderpartiet og SV at de tok feil. Omorganiseringen, sammen med et økonomisk krafttak for vedlikehold og rehabilitering, har gitt byen et bedre kollektivtilbud. Men rommet for forbedring er fremdeles til stede.

Derfor har bystyret bestemt at byens nær 40 år gamle t-banevogner skal erstattes med nye og topp moderne vogner til over to milliarder kroner. Her ligger kjernen til bråket vi i dag opplever. Mange av dagens vogner holder på å falle fra hverandre og uten innsatsen og kompetansen til verkstedsarbeiderne på Ryen, hadde t-banen hatt store problemer. Men det er ikke bare fordi vognene er gamle at de er i dårlig stand. Det er også fordi det gjennom ti-år har vært alt for lite fokus på løpende og verdibevarende vedlikehold. Da bystyret bestemte at det skulle kjøpes nye vogner, ble det derfor også bestemt at et topp vedlikehold denne gangen skal være på plass fra dag én. Vedlikeholdet av de nye vognene skal derfor skje etter kontrakt med et kyndig verksted og, klok av skade; ansvaret for at dette skjer skal ikke ligge hos den enheten som bruker vognene til daglig, men i et eget selskap som direkte eies av bykassen. I respekt for den store innsatsen som er nedlagt av dagens verkstedsarbeidere på Ryen, åpnet bystyret også for at verkstedet kunne få delta i konkurranseen om vedlikehold av de nye vognene. Men det var ikke tilstrekkelig for fagforeningen og Ap og SV. De ville at dagens verksted skulle få jobben, uten konkurranse og dermed uten å vite at den beste løsningen velges. Det er et tankekors at verkstedet ikke vil la seg måle mot andre hva gjelder kvalitet og sikkerhet på vedlikeholdet se ønsker å levere.

Situasjonen inviterer til flere viktige diskusjoner. For det første hvorvidt de til dels kontroversielle omorganiseringene i byens kollektivtilbud de siste årene har vært vellykkede? For det andre hvorvidt bystyret bør bøye seg for tvilsomme, om ikke ulovlige aksjoner, fra fagforeninger, og endelig hvordan t-banevognenes vedlikehold bør organiseres?

At morgendagen kan blir annerledes enn gårsdagen, er et forhold som ofte fører til uro og usikkerhet. De siste dagers bråk ved Sporveiens t-baneverksted på Ryen, har nok en gang understreket dette forhold. Bakgrunnen for protestene denne gangen, er knyttet til hvordan vedlikeholdet av de nye t-banevognene skal organiseres.

Dermed kommer vi til dagens situasjon. AP og SV er fremdeles mot bystyrets vedtak og understreker det så ofte de kan under bystyrets møter. Det er selvsagt helt i orden og en viktig del av en demokratisk prosess. Det som derimot ikke er en del av en demokratisk prosess er en fagforening som protesterer mot vedtak de er uenige i ved å lamme deler byens kollektivnett, rett nok kamuflert som en overtidsnekt av hensyn til medlemmenes helse. Oslo bystyre må selvsagt ikke finne seg i å måtte gi etter for aksjoner hvor byens t-banereisende befolkning brukes som gisler. Det er bystyret som skal bestemme hvordan kollektivtrafikken skal organiseres. Det burde faktisk også AP og SV vært enige i, men tatt i betraktning deres nære forbindelser til fagforeningene og generelle motstand mot å gjøre noe annet i morgen enn i går, er det kanskje ikke annet å vente. At derimot Venstre har gått inn på en slik vei, er skuffende. H, FrP og KrF har samarbeidet med Venstre om å skape et bedre kollektivtilbud i Oslo gjennom mange og vi har sammen hatt nytte av hverandres innspill og vurderinger. At Venstre denne gangen velger å snu 180 grader er overraskende.